bark

I 1. noun

(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing

2. verb

1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø

2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandere

II 1. noun

(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark

2. verb

(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrape

bark

--------

bjeffe

--------

gjø

I

subst. \/bɑːk\/

1) bark

2) garverbark

3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabark

II

subst. \/bɑːk\/

1) bjeff, gjøing, hundeglam

2) brøling, brysk tone, kommandostemme

3) skrallende hoste

someone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeften

III

subst. \/bɑːk\/

(poetisk) skip, båt, bark

IV

verb \/bɑːk\/

1) barke, flekke av

2) skrape (huden av)

3) (om huder) barkgarve

V

verb \/bɑːk\/

1) (om dyr) bjeffe, gi hals, gjø

2) (om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne

• the sergeant didn't speak, he barked

sersjanten snakket ikke, han brølte

3) hoste (skrallende)

4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noe

bark at someone (om hund) bjeffe på noen (om person) bjeffe til noen skrike til noen

bark at the moon protestere til ingen nytte

bark (out) an order kommandere, bjeffe en ordre

bark up the wrong tree (hverdagslig) være på villspor, anklage feil person